Hvordan skal vi forberede oss på klimaet i 2050 – med betydelig mer nedbør?
Release Date: 03/14/2023
What’s in the Ground? PFAS, Polluted Soils and Risks in Europe
NGI - Med blikket mot bakken
Chemical pollution is often invisible – but it does not go away. In this episode, we meet NGI researcher Hans Peter Arp, a leading expert on contaminated land, PFAS and environmental risk. Together, we take a deep dive into the scale of chemical pollution across Europe. · Where are the most critical hotspots? · What risks do “forever chemicals” pose to people, nature and drinking water? · And how does Norway work with mapping, remediation...
info_outline
Hvordan kan vi håndtere risikoen ved å bygge og bo i områder med kvikkleire?
NGI - Med blikket mot bakken
Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire. I forskningsprosjektet SAFERCLAY samarbeider forskere, sentrale beslutningstakere, kommuner og industri om å forbedre håndteringen av kvikkleirerisiko. Jean-Sebastien L’Heureux (NGI), Stein-Are Strand (NVE) og Gisle Bakkeli (Melhus kommune) deltar alle i SAFERCLAY. De tre diskuterer blant annet hvordan klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker stabiliteten i grunnen over tid. Hvordan kan ny teknologi brukes for å overvåke erosjon og endringer i terrenget? Kan droner, satellittdata og nye høydemodeller gi...
info_outline
Hvordan kan KI «se» gjennom berg og gjøre tunnelbygging tryggere?
NGI - Med blikket mot bakken
Tunnelboring i berg kan være risikofylt. Bergmassene foran borekronen er i stor grad ukjente og kan skjule svakheter som koster tid, penger og i verste fall setter liv i fare. Samtidig samler moderne boremaskiner inn enorme mengder data om berget. Disse dataene, MWD-data «Measure While Drilling», er blitt lagret, men er sjelden blitt brukt aktivt til å ta beslutninger. Hva om vi kunne bruke disse dataene til å forstå hva som venter foran tunnelveggen? Og hva om maskinlæring og kunstig intelligens kan hjelpe oss å gjøre nettopp det? I denne episoden møter vi Tom Frode Hansen,...
info_outline
Når snøen begynner å flyte – hva vet vi egentlig om sørpeskred?
NGI - Med blikket mot bakken
Sørpeskred er blant våre minst forståtte skredtyper. De kan løsne brått, bevege seg raskt og følge slakt terreng langt ned mot områder som ofte er helt uten snø. Likevel er de svært ødeleggende for veier, jernbane og annen infrastruktur – og forventes å bli vanligere i et varmere og våtere klima. I denne episoden dykker vi ned i hva som skal til for at sørpeskred utløses, hvorfor de er så vanskelige å varsle, og hvilke snø- og terrengtyper som gjør noen områder mer utsatt enn andre. Vi snakker også om hvordan NGI har vært en pioner innen sørpeskredforskning siden...
info_outline
Kan lagring av hydrogen under bakken være fremtidens hydrogenlager?
NGI - Med blikket mot bakken
Hydrogen trekkes fram som en nøkkel i det grønne skiftet. Det kan lages av fornybar strøm, brukes som drivstoff, som energilager for overskuddsenergi fra sol og vind, og som råstoff i industrien. I 2050 blir det anslått at hydrogen vil kunne utgjøre tre-fire prosent av den globale energimiksen. Men hvordan lagrer vi hydrogen trygt, i stor skala og til en fornuftig pris? Svaret kan finnes under bakken. Norge har både solid erfaring med energilagring under bakken og unike geologiske forutsetninger, ikke minst til havs. Hvordan kan saltstrukturer, fjellformasjoner, porøse bergarter og...
info_outline
Q-systemet: Norsk metode, global standard for bergklassifisering
NGI - Med blikket mot bakken
Når underjordiske konstruksjoner, som tunneler eller fjellanlegg, skal sikres, trenger man å vite kvaliteten på bergmassene. Q-systemet, der Q står for Quality, ble utviklet ved NGI på 1970-tallet. Systemet brukes for å klassifisere bergmasser i Norge og internasjonalt. Verdens største undergrunns ishall på Gjøvik og verdens lengste tunnel, Lærdalstunnelen, er eksempler på store prosjekter hvor Q-systemet er blitt brukt. Siden 2013 har NGI gitt ut Q-håndboka, som bygger på Q-systemet. Nylig ble en ny, oppdatert versjon publisert. Hvordan ble Q-systemet til? Hvordan bidrar dette...
info_outline
Hvordan kan overvåking i sanntid beskytte mennesker og samfunn?
NGI - Med blikket mot bakken
De finnes over alt, men vi ser dem som oftest ikke: Sensorer og instrumenter som overvåker alt fra fjell, infrastruktur, bygg og havbunnen. NGI har jobbet med instrumentering og måling siden starten i 1953. Hva er samfunnsnytten av å overvåke? Hvordan har faget utviklet seg, og hvilke muligheter skaper ny teknologi? Hvordan løser man utfordringer knyttet til å overvåke under krevende forhold, for eksempel langt til havs? Gjest: Morten Saue, avdelingsleder for instrumentering og sanntidsovervåking ved NGI. Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene
info_outline
Hvordan bruker vi fundamenteringen av Campus Ullevål som et energilager?
NGI - Med blikket mot bakken
Mer enn 26 prosent av Norges landareal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. Ligger det et uutnyttet potensial i å hente ren, fornybar energi ut av disse massene? I NGIs nye kontorbygg, Campus Ullevål, har man tatt innovative grep og gjort om spunten i byggegropa til energispunt. Hør mer om hvordan man har gått fram, viktige læringspunkter, hvilke bygg løsningen kan egne seg for, og ikke minst: Hvor mye av energibehovet kan energiveggen i Campus Ullevål dekke? Gjest: Sondre Gjengedal Programleder: Liv Røhnebæk Bjergene Les mer om prosjektet:
info_outline
Hvordan kan vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene?
NGI - Med blikket mot bakken
7. mai samles samfunnsledere, forskere, gründere og andre som arbeider med klimatilpasning til den nasjonale konferansen om klimatilpasning – Hva kan du forvente? Erlend Moster Knudsen (NGI), Hege Hisdal (NVE) og Geir Holmgren (Gjensidige) gir deg en forsmak på viktige temaer på konferansen og samtaler om blant annet: Hvilke løsninger har vi? Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær? Kan klimaendringene påvirke hva som kan være forsikringsbart og dermed hvor vi bør bygge og bo? Hva er de største barrierene for å få til god omstilling? Hvor viktig er...
info_outline
Hvordan kan vi best forutse og varsle en tsunami og flodbølge?
NGI - Med blikket mot bakken
Jordskjelvet vest for Sumatra i 2004 førte til en tsunami som forårsaket enorme ødeleggelser i kystsamfunn rundt Det indiske hav. Her hjemme har vi hatt skred som har forårsaket dødelige flodbølger i blant annet Loen og i Tafjord. Men visste du at vi i forhistorisk tid hadde et undersjøisk skred på størrelse med Skottland i areal, som skapte en kystbølge som rammet Norskekysten fra Stavanger til Nordkapp, Skottland og trolig også Grønland og Danmark? Hvordan kan vi best forutse og sikre oss mot slike naturkatastrofer? Hvordan endret tsunamien i 2004 forskningsarbeidet for å...
info_outlineInnen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør. Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?
Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima2050, for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet i form av eksempelvis fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred.
Kunnskapsarven som forskningsinnsatsen etterlater seg inkluderer mer enn 50 innovasjoner, 16 pilotprosjekter, mange spin off-prosjekter, 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater.
-
Samlet har vi utviklet metodikk, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier NGI-forsker Anders Solheim, som har ledet arbeidet i senteret knyttet til vannutløste jordskred.
-
Vi er en verdikjede, der forvaltningen setter krav og det private næringslivet skal levere løsninger. Ved å jobbe samen har vi fått økt kunnskap og kompetanse om de ulike perspektivene. Disse erfaringene kan vi ta med oss når vi skal finne løsninger, sier Berit Time, senterleder i Klima2050.
Flere resultater og tanker om veien videre for å tilpasse oss klimaendringene får du i podcasten.
Klima2050 er finansiert av 19 partnere og Forskningsrådet. Mer informasjon finner du på Klima2050.no.