Ta vare på troen
På kjøkkenet til Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, prest i Messiaskirken, snakker vi om hvorfor det er så mange ulike tolkninger av bibelen, og hva som er rett og god bibelbruk.
info_outlineTa vare på troen
Harald Kaasa Hammer gir oss noen ting å tenke på før adventstiden begynner
info_outlineTa vare på troen
Sakarias Ingolfsson snakker om bilder på dåpen i det gamle testamente.
info_outlineTa vare på troen
Vi snakker med Ragnar Andersen om Philipp Melanchthon og hans innflytelse under reformasjonen
info_outlineTa vare på troen
Oddvar Johan Jensen er gjest i dagens program, når vi snakker om Luther og reformasjonen fra riksdagen i Augsburg 1530 til Luthers død i 1546
info_outlineTa vare på troen
Vi snakker med Oddvar Johan Jensen om Martin Luthers liv og virke fra ekskommunikasjon (1521) til riksdagen i Augsburg (1523)
info_outlineTa vare på troen
Oddvar Johan Jensen er dagens gjest når vi går gjennom de førsrte årene i Martin Luthers liv og virksomhet, fra fødsel i 1483 til de 95 teser i 1517 og videre til ekskommunikasjon i 1521.
info_outlineTa vare på troen
Jan Bygstad er gjest denne gangen, og vi snakker om budet: Du skal holde hviledagen hellig
info_outlineTa vare på troen
Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke misbruke Guds navn
info_outlineTa vare på troen
Lars Kjetil Emblem er dagens gjest. Vi snakker om budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg
info_outlineNesten en tredjedel av det nye testamente er nedtegnet av en man som vi kaller evangelisten Lukas. Hvem var denne mannen, og hvorfor tok han på seg denne oppgaven? Hvorfor har vi hans bøker i vår bibel? Disse og flere spørsmål om evangelisten Lukas skal vi prøve å svare på i dagens program av Ta vare på troen.
Gjest i dagens program er Svein Granerud, seniorrådgiver, og tidligere leder for Normisjon Norge.
Kort om evangelisten Lukas
- Lukas er navnet på forfatteren til Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas anses å være hedningkristen.
- Lukas anses ikke å være øyevitne til historiene i evangeliet, men muligens til Apostlenes gjerninger. Han har imidlertid gjort et grundig kildearbeid. Det er rimelig at Lukas har hatt kontakt med Markus, Peters tolk samt Peter selv. Brevene vitner også om at han har hatt god kontakt med Paulus og de andre hovedpersonene i Apostlenes gjerninger.
- Lukas er mer enn noen andre opptatt av å forankring i tid og rom, noe som vitner om hans dyktighet som historieskrive
- Lukas ønsker å vise sammenhengen mellom den gamle og nye pakt, men gjør det enklere og "mer fortellende" enn f.eks. Matteus.
- Man har også merket seg at Lukas har en egen måte å løfte frem de fattige og andre som har kommet under i samfunnet. Han viser at Jesus er sendt til dem.
- Både Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger er skrevet til noen som kalles Teofylus. Vi vet ikke hvem han var. Det kan ha vært en velgjører mot Lukas. Det kan også være en tittel på enhver leser: "Den som Gud elsker".
Henvisninger og sitat
Lukas nevnes i noen av Paulus sine brev: Kol 4:10; 2 Tim 4; Filemon 1:24
Innledningene i Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger viser både at bøkene hører sammen, og noe av Lukas sin fremgangsmåte.
Lukas 2:19 kan være et hint om at Lukas har hatt direkte kontakt med Maria, Jesu Mor
Spesielt i Lukas sine skrifter finner vi at budskapet bindes til tid og rom. Han gir oppgir også informasjon om enkeltindivider som kan gjøre det mulig å spore dem opp. Se f.eks. Luk 2:1-2; 3:1-2 og Apg 10:1
2 Tim 3:15
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd
2 Pet 1:19-21
Historien om Jesus i Synagogen i Nasaret finner vi i Lukas 4:14-30. Parallellen, som Granerud nevner, finnes i Matteus 4:12-17.
Historien om Peter og Kornelius opptar hele kapittel 10 i Apostlenes gjerninger.
Historien om Apollos og mennene som var døpt med Johannes-dåpen finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 19:1-10.
Vi-avsnittene i Apostlenes gjerninger finner vi i Apg 16:10-16; 20:5-15; 21:1-18; 27:1-28:16.