Om databrikker - med Ralph Bernstein - #96
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Bak dagens data- og kommunikasjonssamfunn ligger milliarder av databrikker laget av silisium. De mest avanserte databrikkene har milliarder av transistorer som bare er noen nanometer store. Disse lages i dag i hovedsak på Taiwan med bruk av maskiner som kun et enkelt firma i Nederland greier å lage. Dagens gjest, SINTEF-forsker Ralph Bernstein, er fysiker og har jobbet med halvledere og databrikker hele sin karriere. Vi snakker både om historien til, fysikken bak og storpolitikken tilknyttet databrikkene.
info_outline
Om bruk av AI i helsevesenet - med Ishita Barua - #95
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Hvordan kan kunstig intelligens gi oss bedre helsehjelp og redde liv? Dagens gjest er lege med doktorgrad på tematikken, og i fjor gav hun ut boken «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter». Vi snakker om hvordan AI kan løse komplekse oppgaver, som å diagnostisere kreft, sammenfatte legejournaler, foreslå medisinske behandlinger, oppdage nye legemidler eller forutse pandemier. Kan kunstig intelligens utkonkurrere leger? Og hvem skal bestemme over teknologien og hvordan den skal brukes?
info_outline
Om jord - med Erik Joner - #94
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
99% av all maten vi mennesker spiser stammer fra jorda. Likevel er jorda, eller jordsmonnet som det heter på fint, ikke noe folk flest tenker så mye på. Men det burde vi. Jordsmonnet er en ikke-fornybar ressurs som gir oss mat, bryter ned døde dyr og planter, regulerer klima, renser vann og inneholder masse mikrorganismer som er viktige for oss. Og som livet oppå jorda og i havet er jordsmonnet truet av oss mennesker. Dagens gjest forsker på jord på NIBIO på Ås og skrev nettopp boka «Finger’n i jorda» på tematikken.
info_outline
Om den kosmologiske Hubble-krisen - med Øyvind Grøn - #93
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
En av de største oppdagelsene i det 20. århundret var at universet ekspanderer slik at alle fjerntliggende galakser beveger seg bort fra oss. Og jo lenger borte de er, jo større fart har de. Proporsjonalitetskonstanten mellom fart og avstand kalles Hubble-konstanten. Når man måler den får man forskjellig verdi avhengig av hvilken metode som brukes, så her er det noe som ikke stemmer. Er det feil i målingene eller er vi på sporet av nye spennende fysikk? Vår kosmologiske ekspert professor Øyvind Grøn forklarer og spekulerer.
info_outline
Om løsningen på kreftgåten - med Jarle Breivik - #92
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Media rapporterer ikke sjelden om at «løsningen på kreftgåten» er i sikte og at all kreft vil kunne kureres om ikke altfor lenge. Men er dette realistisk? Jarle Breivik, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, er skeptisk og skrev i 2022 en bok på tematikken. Der argumenterer han for at kreft er en integrert del av livet og at kreft forstås best i et evolusjonsperspektiv hvor ulike celler konkurrerer om hegemoni i kroppen. Siden kreftceller er så gode til å dele seg, vil alle derfor få kreft bare vi blir gamle nok.
info_outline
Om økonomiske insentiver for det grønne skiftet - med Knut Kjær - #91
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Hvilke økonomiske verktøy kan vi bruke for å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, dvs. få til netto null utslipp av klimagasser innen 2050? Reguleringer? Avgifter? Subsidiering av utvikling og bruk av ny klimavennlig teknologi? Dagens gjest er utdannet samfunnsøkonom og har tenkt mye på problematikken, blant annet som første leder av oljefondet og styreleder i CICERO. I dag er han professor på NMBU hvor han underviser i og forsker på finansiell klimarisiko.
info_outline
Om vitenskap og samfunn - soloepisode - #90
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Jeg har jobbet med vitenskap hele mitt voksne liv og er blant dem som i stort stoler på det vitenskapen kommer fram til. Hvorfor? Forskere er vanlige mennesker med alle vanlige menneskelige lyter, så hva er det med hvordan forskersamfunnet opererer som gjør at vi kan stole på det de finner ut? Jeg er også blant dem som mener vi lever i en tid hvor det er spesielt viktig at Norge og verden forsker mye. Hvorfor? Og hvordan kan vi få økt interessen for forskning i samfunnet vårt?
info_outline
Om planter - med Charlotte Sletten Bjorå - #89
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft. Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt. Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.
info_outline
Om klimaets historie - med Reidar Müller - #88
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de. Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden? Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken.
info_outline
Om strømmarkedet - med Åshild Grøtan - #87
Vett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time. Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt. Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder. Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.
info_outlineOss selv og alt vi ser rundt oss er laget av et hundretalls forskjellige grunnstoffer, naturens legoklosser.
Grunnstoffene, eller atomene, på jorden ble laget for milliarder av år siden, og det lages ikke nye. Kan vi gå tom?
Til å diskutere dette har jeg invitert Anja Røyne, fysiker og forsker på Universitetet i Oslo. Hun skrev ”Menneskenes grunnstoffer. Byggeklossene vi og verden er laget av” i 2018 som vant Brage-prisen innen populærvitenskap.