Klimapodcast fra Miljødirektoratet
Hva mener vår nye klima- og miljøminister om kommunenes rolle i arbeidet med klimatilpasning og utslippskutt? Denne høsten fikk Norge en ny statsråd for klima- og miljøsaker. Vi har møtt Andreas Bjelland Eriksen for å høre hva han og regjeringen tenker om kommunenes roller og ansvar i klimaarbeidet framover. Vi har blant annet spurt ham om: Hva har han med seg av kunnskap, erfaringer og engasjement som vil være nyttig i jobben som klima- og miljøminister? Er det mulig å nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 uten nye virkemidler for kommunesektoren? Hva slags virkemidler...
info_outline Klimabyråkrat hos psykologenKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Føles det noen ganger litt tungt å jobbe med klimautfordringene? Bli med til psykologen for noen råd om motivasjon til arbeidshverdagen. Denne episoden er for deg som jobber hver dag med å bidra til å løse klimautfordringene, og noen ganger synes det kan være litt vel vanskelig å få de resultatene du ønsker. Klimautfordringen er stor. Kanskje den største utfordringen verden står overfor, vil flere si. Og da kan det bidraget som hver enkelt av oss kan gi, føles litt lite. Dessuten er det slettes ikke alle som ønsker engasjementet og innsatsen din hjertelig velkommen. Hva kan vi da...
info_outline Løvblåser på delingKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Kan kommuner spare både penger og klimagassutslipp på at vaktmestrene deler på løvblåsere, snøfresere og annet teknisk utstyr? Det skal Oslo kommune finne ut av. Denne høsten starter de et pilotprosjekt med rundt 20 skoler. De skal teste hva slags utstyr som kan og bør deles, og hva slags logistikk som trengs for at vaktmestrene skal få gjort jobben minst like bra som i dag. Det kommer til å kreve at vaktmestrene jobber litt annerledes. Når hver skole ikke skal ha alt utstyr i eget hus, så må de planlegge ukene og året på en annen måte. Rutiner og systemer må sikre at utstyret...
info_outline Ombruk av byggevarerKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Vinduer, dører, isolasjon, skap, servanter, lamper, toaletter, fugemasse og vinkeljern er bare noe av det du finner i nettbutikken Ombygg. I et stort, hvitt telt på Økern i Oslo sprenges gamle rammer for etablert praksis i byggebransjen. Her har offentlige og private aktører, blant annet Oslo kommune, gått sammen for å finne praktiske løsninger på ombruk av byggevarer. En del av varene i teltet er overskudd fra byggeprosjekter. Kanskje entreprenøren bestilte for mange dører. Det er ikke uvanlig at slikt blir kastet. Nå kan dørene bli brukt i et annet prosjekt. Andre varer kommer...
info_outline Solceller, hydrogen og såpeboblerKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Bli med til Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg, et kommunalt bygg stappfullt av klima- og energivennlig teknologi. Det mest klimavennlige bygget er nok det som ikke bygges. Men når nye bygg må reises, er det mye som kan gjøres for å redusere klimafotavtrykket. Vestsiden ungdomsskole er et bygg som vil produsere mer energi enn det bruker gjennom livsløpet, takket være høye ambisjoner, god planlegging og smarte løsninger. Skolen og gymsalen er bygget i massivtre og lavkarbonbetong, det er solceller på taket og en batteribank i kjelleren, energibrønner i bakken og vanntanker på 8000...
info_outline Forbilledlige byggKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Sju kommuner har gått sammen om en felles "motor" for å gjøre offentlige og private byggeprosjekter mer bærekraftige. Denne motoren er FutureBuilt, en utviklingsarena som nå står bak rundt 70 prosjekter i eierkommunene. Arbeidene spenner fra sykkelhotell i Groruddalen til Munchmuseet, men veldig mange er kommunale bygg som skoler, barnehager og sykehjem. Alle er forbildeprosjekter som er med å bane vei for resten av byggebransjen. Med så mange prosjekter bak seg, har daglig leder i FutureBuilt, Birgit Rusten, god oversikt over hva som er mulig å få til av klimavennlige og...
info_outline ArealnøytralitetKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Kan en kommune gjøre plass til flere innbyggere og arbeidsplasser, uten å bruke mer grønne arealer? Det vil iallfall Nordre Follo kommune. I 2019 vedtok politikerne i Nordre Follo en kommuneplan som la arealnøytralitet til grunn for videre utvikling og utbygging. Kommunen skal gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd, framfor å bygge ned natur. Ett av målene er å beholde skogholt, "hundremeterskoger" og parker i områder som er regulert til bebyggelse. Ønsket om å bevare natur sammenfalt med behovet for å unngå utbygging som vil kreve svært store investeringer i...
info_outline Hva er bærekraftig bruk av kommunenes arealer?Klimapodcast fra Miljødirektoratet
Hvorfor bygges naturen ned i kommunene, og hva slags effekter har det på natur og samfunn? Og hvordan kan arealforvaltningen blir mer bærekraftig? Forsker Anders Tønnesen ved Cicero senter for klimaforskning har ledet en studie som har sett på arealbruken i fire kommuner med lav befolkningstetthet. Frøya har hatt rask befolkningsvekst og stor byggeaktivitet, i Åfjord etableres en stor park for vindkraft og Sigdal er en stor hyttekommune, mens Flakstad i Lofoten har vedtatt arealnøytralitet. Forskerne har intervjuet politikere og administrativt ansatte på lokalt, regionalt og nasjonalt...
info_outline Barcelona vil lære av BodøKlimapodcast fra Miljødirektoratet
Bodø kommune har Nord-Norges første utslippsfrie anleggsplass. Nå er byer langt lengre sør interessert i det som skjer i Sjøgata. Og med "sør" snakker vi blant annet om Barcelona, som har vist stor interesse for arbeidet i Bodø. Oppgraderingen av Sjøgata i Bodø er den første utslippsfrie anleggsplassen i landsdelen. Her har kommunen, gjennom klimakrav i anskaffelsen, fått entreprenøren til å stille med kun elektriske gravemaskiner. − Vi gikk litt høyt ut og lurte på om det var det riktige å gjøre, men i Bodø gjør vi ikke ting halvveis. Da ble det at vi skulle ha...
info_outline Rett sti på rett plassKlimapodcast fra Miljødirektoratet
På en regnværsdag i fjellet blir stien raskt en liten bekk. Men hva skjer med stien når regnværet blir ekstremt? Du har sikkert opplevd det. Turen begynte bra, selv om det regnet. Skoene holdt deg tørr lengre enn du forventet. Men etter noen timer langs stien, veksler stien mellom å være gjørmebad og fossefall. Og du merker at både vannet og tråkkene dine gjør mer skade enn godt er. Men slik må det ikke nødvendigvis være. Det er mye vi kan gjøre for å lage robuste stier og beskytte naturen. - Når mennesker først har tråkket seg gjennom vegetasjonen, blir bakken veldig...
info_outlinePå sykehjem og institusjoner i Aurskog-Høland kommune gikk 22 tonn spiselig mat rett i avfallet, hvert år. Det skal kommunen ha slutt på.
Matsvinn er mat som kunne blitt spist. Det er altså ikke det samme som matavfall, som er deler av matvarene som ikke kan spises.
I 2021 fikk Aurskog-Høland kommune Klimasats-støtte for å kartlegge matsvinnet på sykehjem og andre institusjoner i helsesektoren. Kommunen har ett sentralkjøkken og små kjøkken på hver institusjon som klargjør og serverer maten. Målet var å redusere matsvinnet i sykehjemstjenesten med 25 prosent i prosjektperioden på noen få måneder. De klarte å kutte med 27 prosent – rundt 6 tonn mat – og innen 2030 skal de ha nådd 50 prosent mindre matsvinn.
Kommunens ernæringsfysiolog, Thea Amalie Bergvatn, har vært prosjektleder.
− Dette er jo ikke bare klimaarbeid, det er viktig for å gi de eldre en god alderdom. Når vi får mer mat ut til sykehjemmene som pasientene liker og koser seg med, så spiser de bedre, får mer matglede, og vi får mindre matsvinn. Da blir dette vinn-vinn, eller matvinn, som vi sier, sier Thea Amalie Bergvatn.
Kommunen har lagt mye vekt på at prosjektet ikke skulle forbli et prosjekt, men sikre at arbeidet blir systematisert og videreført i vanlig drift. En viktig ting har vært å sette lederne for de involverte enhetene i førersete for prosjektet.
− Enhetsleder for sykehjemstjenesten har vært prosjekteier, og alle virksomhetslederne ved de ulike institusjonene har vært styringsgruppe. Det er de som har tatt alle beslutningene, og sammen har vi snakket mye om utfordringer vi har møtt underveis og hvordan vi skal møte dem, også etter at prosjektperioden er over. Prosjektet har egentlig bare vært et tiltak for å komme i gang, sier Thea Amalie Bergvatn.
Dette hører du om i denne episoden
Systemendring for matvinn i Aurskog-Høland kommune https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klimasats/2021/systemendring-for-matvinn-i-aurskog-holand-kommune/
Veileder for mat og matsvinn: Tiltak i kommunens egen drift (Miljødirektoratet)
Veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren (Norsus)
https://norsus.no/publikasjon/veileder-for-reduksjon-av-matsvinn-i-omsorgssektoren/
Hjelp til lokalt klimaarbeid
Miljødirektoratet har mange ressurser for deg som jobber med lokalt klimaarbeid, blant annet:
Veiledning og ressurser
Her finner du veiledning i klimatilpasning, klima- og energiplanlegging og hvordan kommunen kan kutte utslipp i ulike sektorer, søke støtte til lokalt klimaarbeid, lese søknader og rapporter fra Klimasats- og klimatilpasningsprosjekter, og mye mer.
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/
Webinarer om lokalt klimaarbeid
Webinarer er gratis seminarer via nett. Her kan du melde deg på webinarene, eller se tidligere webinarer i opptak.
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/arrangementer/webinar
Kontakt oss
Kontakt oss på [email protected]
Podcastens hjemmeside: www.klimapodcast.no